Jeg ser gjennom flere innlegg her på forumet i forskjellige tråder at det er stor forvirring mellom Hvilke instanser som gjør hva innenfor lov og rett.
Jeg har da skrevet litt om hver av punktene, og samtidig vil jeg på slutten snakke litt om
Konfliktrådet
Etter en eventuell anmeldelse av en voldsskade, legemsbeskadigelse eller lignende, hvor du er den fornærmede vil mest sannsynlig politiet spørre deg om du godtar at denne saken blir løst i konfliktrådet. Sier du ja, kommer politiet til og spørre den anmeldte i en forhørsrunde på slutten om han/hun vil godta og møte i konfliktrådet i motsetning til at politiet skal fortsette videre med etterforskningen.
Om du da ikke velger og ikke la dette gå til konfliktrådet vil politiet etterforske saken videre, og komme med en endelig dom i saken. Da vil den anmeldte kunne få et stempel på rullebladet for en voldsutøvelse.
Dette vil den anmeldte kunne slippe ved og møte opp til konfliktrådet. Da vil saken bli løst mellom disse to partene hver for seg, og politiet har ikke noe med dette lenger.
Om også den som har utøvet voldshandlingene samtykker for at denne saken kan bli løst i konfliktrådet vil begge parter få et brev hvor de vil bli bedt om og møte opp, for og megle om denne tvisten. Begge parter vil da måtte signere på en avtale, hvor dere da har løst denne saken dere imellom.
Konfliktrådet tar for seg alle mulige straffesaker, ikke kun voldshandlinger, men også tyveri, innbrudd ol. Dette omhandler i første omgang straffeloven.
Konfliktrådet tar også opp sivile saker, som de sivile tar opp på eget initiativ. De tar opp nabosaker, familietvister, økonomiske saker, andre konflikter.
Når du går over til økonomiske saker i konfliktrådet er det I hovedsak knyttet til arbeidsforhold, forhold mellom venner og familie. Som f.eks underslag av penger, eller verdigjenstander.
Alt som blir tatt opp i konfliktrådet er gratis for begge parter. Partene vil møte en nøytral megler som skal kunne hjelpe begge parter til og komme til enighet. Megleren har taushetsplikt.
Hos konfliktrådet vil det aldri komme noen dom som vil være rettsbindende. Men partene skal finne ut av dette sammen. Skal man ha en dom må man gå til en annen innstans som forliksrådet. Med en dom vil man også ha større muligheter med og få frem det man selv ønsker.
For og lese litt mer om Konfliktrådet kan dere se på denne siden.
Konfliktrådet
Forliksrådet
Forliksrådet er en helt annen innstans enn konfliktrådet. Forliksrådet er domstolens første innstans før man kommer til tingretten. Om forliksrådet synes at saken som blir tatt opp, blir for vanskelig vil saken bli sent eller henvist videre til tingretten. Forliksrådet består av tre lekdommre. Disse vil megle og dømme. Dommen som de avsier er rettsbindende.
Har det oppstått en tvist eller er det noen som skylder deg penger har du komer til rett rettsinnstans. Sender du inn en klage til forliksrådet vil de behandle denne. Det er viktig at du sender med all nødvendig dokumentasjon for og kreve pengene dine. Alle avtaler som er blitt inngått mellom deg og den andre part, kontoutskrifter, kvitteringer osv. Alt som er relevant til denne saken.
Forliksrådet vil sende klagen videre til innklagede, hvor han/hun/organisasjonen/bedriften har mulighet til og svare på denne.
Svarer den innklagede til forliksrådet med en begrunnelse, vil forliksrådet se på begge parters begrunnelse og tilslutt avsi en rettbindende dom.
Svarer den innklagede uten begrunnelse, men samtykker i det den klagede har skrevet vil forliksrådet avsi en dom ut fra dette.
Svarer den innklagede ikke tilbake til forliksrådet vil de foreta en uteblivelsesdom.
En uteblivelsesdom er en dom, hvor den innklagede har uteblitt fra hovedforhandlingene, og heller ikke gitt tilsvar til saksbehandler. Har saksøkte da uteblitt, skal saksøkerens fremstilling av saken bli lagt normalt til grunn.
Per dags dato koster det 860,- for og få en sak behandlet i forliksrådet. Det vil da bli sendt regning til saksøker, dersom saksøker får medhold i sin sak vil det under de fleste domsavslutninger komme frem at den tapende part må betale saksøker disse 860,-.
For og lese litt mer om forliksrådet kan dere se på denne siden.
Forliksrådet
Inkasso
Det er mange her som hele tiden henviser til inkasso når det gjelder og kreve inn penger, men dette er i hovedsak ikke den første innstansen man bør gå til.
Denne innstansen er i hovedsak for og drive inn gjeld og fordring som ikke er betalt innen forfall og purringer fra fordringshaver.
Om det er noen som har bedre kjenskap til inkasso hadde det vært fint om noen vil legge til dette.
Jeg ønsker og ta for meg det mest sentrale som blir diskutert her på forumet som jeg har sett en del av, og ikke det hele brede spekteret.
Under forbrukerkjøpsloven er det også veldig mange som spør. Spesielt ved reklamasjoner, hvor hvor lenge varer garantien på denne varen, heving av kjøp.
Det man må trekke frem er
faen!
nå kom jeg bort lagre knappen - så jeg kommer til og oppdatere denne posten etter hvert
- Konfliktrådet
- Forliksrådet
- Inkasso
Jeg har da skrevet litt om hver av punktene, og samtidig vil jeg på slutten snakke litt om
- Avtaleloven
- Forbrukerkjøpsloven
- Kjøpsloven
- Barneloven
- Vergemålsloven
- Vegtrafikkloven
- Straffeloven
- Skadeserstatningsloven
- Forsinkelsesrenteloven
Konfliktrådet
Etter en eventuell anmeldelse av en voldsskade, legemsbeskadigelse eller lignende, hvor du er den fornærmede vil mest sannsynlig politiet spørre deg om du godtar at denne saken blir løst i konfliktrådet. Sier du ja, kommer politiet til og spørre den anmeldte i en forhørsrunde på slutten om han/hun vil godta og møte i konfliktrådet i motsetning til at politiet skal fortsette videre med etterforskningen.
Om du da ikke velger og ikke la dette gå til konfliktrådet vil politiet etterforske saken videre, og komme med en endelig dom i saken. Da vil den anmeldte kunne få et stempel på rullebladet for en voldsutøvelse.
Dette vil den anmeldte kunne slippe ved og møte opp til konfliktrådet. Da vil saken bli løst mellom disse to partene hver for seg, og politiet har ikke noe med dette lenger.
Om også den som har utøvet voldshandlingene samtykker for at denne saken kan bli løst i konfliktrådet vil begge parter få et brev hvor de vil bli bedt om og møte opp, for og megle om denne tvisten. Begge parter vil da måtte signere på en avtale, hvor dere da har løst denne saken dere imellom.
Konfliktrådet tar for seg alle mulige straffesaker, ikke kun voldshandlinger, men også tyveri, innbrudd ol. Dette omhandler i første omgang straffeloven.
Konfliktrådet tar også opp sivile saker, som de sivile tar opp på eget initiativ. De tar opp nabosaker, familietvister, økonomiske saker, andre konflikter.
Når du går over til økonomiske saker i konfliktrådet er det I hovedsak knyttet til arbeidsforhold, forhold mellom venner og familie. Som f.eks underslag av penger, eller verdigjenstander.
Alt som blir tatt opp i konfliktrådet er gratis for begge parter. Partene vil møte en nøytral megler som skal kunne hjelpe begge parter til og komme til enighet. Megleren har taushetsplikt.
Hos konfliktrådet vil det aldri komme noen dom som vil være rettsbindende. Men partene skal finne ut av dette sammen. Skal man ha en dom må man gå til en annen innstans som forliksrådet. Med en dom vil man også ha større muligheter med og få frem det man selv ønsker.
For og lese litt mer om Konfliktrådet kan dere se på denne siden.
Konfliktrådet
Forliksrådet
Forliksrådet er en helt annen innstans enn konfliktrådet. Forliksrådet er domstolens første innstans før man kommer til tingretten. Om forliksrådet synes at saken som blir tatt opp, blir for vanskelig vil saken bli sent eller henvist videre til tingretten. Forliksrådet består av tre lekdommre. Disse vil megle og dømme. Dommen som de avsier er rettsbindende.
Har det oppstått en tvist eller er det noen som skylder deg penger har du komer til rett rettsinnstans. Sender du inn en klage til forliksrådet vil de behandle denne. Det er viktig at du sender med all nødvendig dokumentasjon for og kreve pengene dine. Alle avtaler som er blitt inngått mellom deg og den andre part, kontoutskrifter, kvitteringer osv. Alt som er relevant til denne saken.
Forliksrådet vil sende klagen videre til innklagede, hvor han/hun/organisasjonen/bedriften har mulighet til og svare på denne.
Svarer den innklagede til forliksrådet med en begrunnelse, vil forliksrådet se på begge parters begrunnelse og tilslutt avsi en rettbindende dom.
Svarer den innklagede uten begrunnelse, men samtykker i det den klagede har skrevet vil forliksrådet avsi en dom ut fra dette.
Svarer den innklagede ikke tilbake til forliksrådet vil de foreta en uteblivelsesdom.
En uteblivelsesdom er en dom, hvor den innklagede har uteblitt fra hovedforhandlingene, og heller ikke gitt tilsvar til saksbehandler. Har saksøkte da uteblitt, skal saksøkerens fremstilling av saken bli lagt normalt til grunn.
Per dags dato koster det 860,- for og få en sak behandlet i forliksrådet. Det vil da bli sendt regning til saksøker, dersom saksøker får medhold i sin sak vil det under de fleste domsavslutninger komme frem at den tapende part må betale saksøker disse 860,-.
For og lese litt mer om forliksrådet kan dere se på denne siden.
Forliksrådet
Inkasso
Det er mange her som hele tiden henviser til inkasso når det gjelder og kreve inn penger, men dette er i hovedsak ikke den første innstansen man bør gå til.
Denne innstansen er i hovedsak for og drive inn gjeld og fordring som ikke er betalt innen forfall og purringer fra fordringshaver.
Om det er noen som har bedre kjenskap til inkasso hadde det vært fint om noen vil legge til dette.
- Dette var noen korte ord for de som ikke helt vet forskjellen er på et konfliktråd, forliksråd og et inkassoselskap.
Jeg ønsker og ta for meg det mest sentrale som blir diskutert her på forumet som jeg har sett en del av, og ikke det hele brede spekteret.
- Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer av 31. mai 1918
Det jeg først vil gå inn på i avtaleloven er og kunne gå fra en avtale. Noen tråder jeg har sett kommet opp, er blant annet at noen har skrevet en kontrakt for et helt år på et treningssenter. Etter hvert har disse personene blitt lei av og trene, og det og betale 400,- per mnd når de ikke trener der er ikke aktuelt for dem.
Hovedregelen i form av avtaler er "avtaler skal holdes". Dette står riktignok ikke i denne loven, men om vi går til en lov som er i tråd med avtaleloven vil dette stå.
Kong Christian Den Femtis Norske Lov av 15. april 1687, Femte Bog, 1. Cap, 1 Art
Skal på noen som helst måte kunne gå bort fra en avtale, har du to § og gå etter. Den som blir mest brukt per dags dato, er den som står i Avtaleloven 3. kap, § 36 eller så kan du se på forrige lovhenvisning, bare 2 art.
La meg fortsette på det eksempelet med treningssenteret.
Det kan være vanskelig og gå fra en sånn avtale uten grunn, men etter § 36 står det at om, dette virker urimelig kan man gå bort fra avtalen eller delvis, f.eks utsette avtalen, ved og gå inn på den ved et senere tidspunkt. Når du inngår en avtale vil det avhenge av din økonimiske situasjon, i mellomtiden kan ting ha forandret seg, du må betale barnebidrag, du bor plutselig i en leilighet som du må betale på helt alene da samboeren din flyttet ut. Dette er noen eksempler som vil kunne påvirke hverdagen din, du har jo også andre typer som at du har flyttet altfor langt fra treningssenteret ditt.
Lenger ned i samme §, 2. ledd står det nettopp dette, ting som har inntrådt i senere tid etter avtaleinngåelsen.
Det finnes også flere unntak for og gå fra en avtale, som flere habilitetsmangler.
I dette er det gått mer i bredden i Kong Christian Den Femtis Norske Lov, 2 Art
Det står flere punkter som- Alle avtaler/kontrakter må være frivillig jf NL, 2 Art
- For og inngå en avtale må man være myndig jf vgml. § 2
- I strid med ærbarhet
- Kjønnsmoral
- avtaler som direkte eller indirekte legaliserer straffbare handlinger
- samfunnssakdelige avtaler
- avtaler som legger sterke begrensninger på handlefriheten
- fare for helse/legemet
- krenker personlig integritet
- sterkt urimelige ansvarsfraskrivelser
- En avtale er ikke gyldig dersom den er rettsstridig
Er det noe av dette som faller innenfor din avtale kan du gå ut fra denne.
For og likevel håndheve disse lovene kreves det en drøftelse for hvorfor du skal kunne få gå fra avtalen.
Fremstår det alvorlige tilblivelsesmangler som tvang, feilskrift, utnyttet en annens nødtilstand ol. kan dere spesielt se på § 28-35
Dette er i hovedsak dette jeg ser gjentatte ganger, om hvordan man kan gå fra en avtale. Men er det noen som har spørsmål tilknyttet og inngå en avtale kan jeg skrive mer om dette også. Det som vil inbefattes i en avtaleinngåelse kan være så utrolig bredt som disse lovene. Da ønsker jeg heller noe helt konkret.
- Forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002
Under forbrukerkjøpsloven er det også veldig mange som spør. Spesielt ved reklamasjoner, hvor hvor lenge varer garantien på denne varen, heving av kjøp.
Det man må trekke frem er
- Har varen en mangel
- Hvor lenge er det ment at varen skal holde
- Garanterer selgeren noe over varen (garanti)
faen!
nå kom jeg bort lagre knappen - så jeg kommer til og oppdatere denne posten etter hvert
Sist endret av CorLeX; 17. februar 2008 kl. 15:07.
