Det regnestykket må du gjerne ta i detaljer.
Det jeg har sett fra frivillig arbeid er at det er minst tre store grupper som en ser sliter økonomisk over tid. Aleneforsørgere, og de som er for syke/psyke til å stå i jobb og helt sikkert nye landsmenn som gjerne må ta til takke med jobber som er dårligere betalt.

Når FN er kritisk til hvordan Norge har håndtert fattigdomsproblemene er det kanskje på tide at vi gjør noe for å forsøke å bedre levekårene for de svakeste?

Behovsprøvd barnetrygd alene er kanskje ikke nok, men vi må begynne en plass. De som ikke kommer seg ut av fattigdommen trenger hjelp. Kanskje kan bedret økonomi alene være nok til at den totale belastningen minker såpass at de over tid klarer å endre sine livsutfordringer. Det er ikke enkelt å bli psykisk sterk når økonomien gjør at ca 14 dager hver måned leves i krisemodus.