Sitter her I fylla å skriver, så det kan godt hende jeg tar mye feil...

For en god del år tilbake var det en fyr (ifra Scotland mener jeg) som ble tatt for fyllekjøring, han var minst over dobbel promille av hva som var lovlig, og var i retten innen en uke (uten at jeg husker spesifikt at det var en rettsak). Saken var at han ble tatt for promillekjøring på natta, og risikerte tap av førerkort. Han hadde både kjæreste og (minste ett) barn.

Uten at jeg husker detaljene etter alle disse årene, anbefalte jeg han å basere seg på ansvaret han hadde (ovenfor "kone" og barn). Tingen er at samfunnet som en enhet ønsker en generell fremgang hvor alle vinner. Han jeg snakket med anbefalte jeg å basere seg på familien, at han hadde ett ansvar ovenfor dem og at hvis straffen hans var å miste kjørerkortet, ville for det meste være en straff for "kone" og barn da kjæresten hans ikke hadde lappen. Som sagt husker jeg ikke alle detaljene, og jeg husker ikke straffen han fikk, men han mistet ikke lappen.

Selv om det ikke er så mye forståelse i det norske lovverket, er det noe forståelse der (som ellers i vesten). Hvis det var imot loven å tråkke på ett eller annet gress, og noen ble tatt for det, kunne juryen sagt at forsvareren ikke var skyldig hvis de mente loven var feil (og ikke handlingen i seg selv). Videre ville det ha satt en presedens (standard) for fremtidige rettsaker. Det er derfor mulig (selv om det er usannsynlig) at du kan komme frem ved å belage deg på empati/sympati med de du eventuelt snakker med (som skotten jeg snakket med). Hvis jeg ikke tar feil var dette på natten (23-02, og risiko for at noen andre skulle bli skadet var heller lav. Hvis det var på dagen, kanskje heller verst mellom 14-21, hadde ikke jeg hatt noen sympati heller da du unødvendig utsetter barn for fare.

Ihvertfall er det lov å håpe på noe skjønn i lovverket, du får en straff, men det kan hende du kan få en mildere straff hvis du ikke er en "kjenning" av politiet. Personlig (selv om jeg ikke bruker noe annet enn alkohol, og da ikke kjører under påvirkning) ville jeg belaget meg på empati/sympati ifra de jeg snakket med.

Notis: å belage seg på empati/sympati ifra andre, bruke ord som "venn/kompis" for å skape utnyttbar egenvinning etc. er på grensen til psykopati (er ikke en godkjent diagnose enda, men fortsatt). Jeg anbefaler derfor ingen å skape emosjonelle relasjoner med noen med mindre det er oppriktighet. Grunnen til at jeg anbefaler OP å basere seg på empati/sympati er fordi de fleste har ett reelt ønske om å bli bedre, selv om "bedre" ofte betyr å ruse seg uten å risikere andre sine liv (som jo loven handler om tross alt).