I hva du har skrevet har du lagt stor vekt på hvordan data er viktig for samfunnet. Det er hovedargumentet ditt, og slik jeg forstår deg ønsker du heller å kutte ned eller fjerne de andre fagene du fremmer.

Jeg vil si du er meget unyansert, du legger personlige følelser til grunn, og ikke hva som faktisk trengs i samfunnet. Jeg kommer ikke til å argumentere noe særlig for eller mot de forskjellige påstandene dine. Men en ting skal være sikkert; dersom du dine innspill ønskes mottatt bør du komme med et litt større syn på det hele.

For en 2-3 år tilbake var det masse debatter om å avskaffe nynorsken og det kom mange argumenter for og imot. Dersom man ser på tidligere norsk historie om vikinger (hvor vi har flere vikingskip som er gravd opp og tatt vare på) er dette en del av historien vår. Noe som kjennetegner det norske samfunn. Personlig så synes jeg heller ikke nynorsk er noe særlig å ha, fordi jeg ikke bruker det til det daglige. Men dersom man ser den historiske verdien bak dette, bør det kanskje være noe å tenke på. Bokmål derimot kommer fra danskene, mens nynorsk er fra norske dialekter som ble satt sammen til et skriftspråk. Nynorsken er noe av identiteten til Ola Normann.
I tillegg til dette finnes det ytterligere meninger om hva som er best for oss i dag, men jeg skal ikke gå nærmere inn på dette nå.

Hva gjelder Religion, livssyn og etikk, er det kanskje noe du ikke vil forstå. Men i løpet av de siste 20 årene har vi blitt mer reisevante, handel foregår på kryss av landegrenser, og vi må lære oss ved å forstå og respektere andre religioner og kulturer. Og i dagliglivet, når man kommer på høyere studier og ut i arbeidslivet vil man se at det dukker opp enda flere dilemmaer. Siden jeg studerer jus kan jeg ta et eksempel:

En foreleser jeg hadde fortalte at han var overformynder for en rekke personer(disponerte enkeltpersoners økonomiske midler). Før hun ene døde skrev hun i testament at han(foreleseren) skulle få arve alt hun eide. Spørsmålet er om det faktisk var/er riktig å motta dette når du er i den situasjonen du er i? Det er ikke lett å finne en fasit på det spørsmålet, og da handler det mye om etikk. Hva bør man gjøre/ikke gjøre til tross for at ting er tillatt/forbudt?

Nå har jeg den erfaringen at jeg er glad jeg har lært meg litt av hvert. Jeg klarer å slå inn en spiker her og der, og gjøre enkle reparasjoner her og der. I tillegg klarer jeg å sy genseren min dersom jeg har fått hull i den. Det er mye du ikke tenker over som du har lært på skolen, som du faktisk klarer å overføre til hva som skjer i ditt dagligliv. Mye av det man lærer på skolen vil kunne ha en stor overføringsverdi i det daglige og praktiske liv.

Med tanke på kroppsøvning er det noe som man virkelig bør ha. Se eksempelvis på fedmeepedemien som herjer verden, og norge blir mer og mer preget av det. I tillegg trenger barn å lære motorikk ved allsidig trening for å trene balanse og kunne fungere i dagliglivet. Før PCen kom inn i det daglige, var folk mer aktive ved å være ute og spille fotball. Mens vi prøver å bli mer passive. I tillegg hadde de mer trening på skolen for 40-50 år siden, enn det som eksisterer i dag, men gjennom flere år har gym blitt nedprioritert, noe som er synd. Det koster samfunnet altfor mye å ha noen som ikke kan bidra med noe. Er det virkelig sånn vi vil ha det? Jeg er helt enig med at gymmen burde være mer enn to timer i uken, og kravene for å ikke delta i timene bør være strengere. Her har faktisk foreldrene et stort ansvar!

De fagene vi har i den norske skolen i dag er faktisk gode og velbegrunnede fra før av, slik at du bør komme med noen revolusjonerende tanker som fører til det bedre dersom du skal få noe gehør for dine ønsker. Argumentene som er blitt gitt til de forskjellige fagene er fra før av veid for og imot.